Digital innfødt | Digital immigrant: en analyse

Innsending 1. Oppg. 2.

En digital innfødt er vokst opp med det digitale nettsamfunnet på alle kanter og har lært seg å bruke
teknologien i ung alder. Mens en digital immigrant har vokst inn i det digitale nettsamfunnet og lært seg å bruke teknologien etter hvert som den har oppstått. Dette fører naturlig nok med seg forskjellige måter å håndtere den digitale hverdagen på. Men hva er egentlig de største forskjellene på de digitale innfødte og de
digitale immigrantene?

En digital immigrant er en som har tatt seg tid til å lære seg å bruke digitale tjenester og teknologi. Men de stoler kanskje ikke like mye på teknologien som det de digitale innfødte gjør. En del av dem vil alltid tenke på hvordan det var før, og blir stadig imponerte over hvor mye teknologien har utviklet seg siden de var unge, da det ikke fantes Internett eller e-post og da man brukte leksikon for å finne informasjonen man trengte.

De digitale innfødte har på den andre siden ingen andre referansepunkter å forholde seg til. Teknologien,
Internettet, e-posten og alt det andre har vært tilgjengelig så lenge de kan huske, og derfor bruker de disse
mulighetene andreledes og tar de kanskje også mer som en selvfølge?

Det kan virke som om de digitale innfødte har et generelt sett ukritisk forhold til digitale tjenester. Et eksempel på dette kan være sosiale medier og bruken av disse, f.eks. Facebook. Det som slår meg først som den største forskjellen i bruken av sosiale medier er hvor mye tid de digitale innfødte bruker på dette. Digitale innfødte
bruker store deler av døgnet online, og det kan se ut som om de trives med det. Det ser ut som om de er mer
opptatt av å fortelle andre hvor de er og hva de gjør enn å faktisk være tilstede der de er. Nye teknologiske ting som smarttelefoner og nettbrett, gjør det også mye enklere for dem å opprettholde denne livsstilen.

De digitale immigrantene er ikke fult så avhengige av å være online. De bruker stort sett de sosiale mediene til å holde kontakten med venner og familie, men foretrekker å snakke sammen i telefonen eller ansikt til ansikt, fremfor å chatte på sosiale medier. Digitale innfødte foretrekker nemlig chatting/teksting fremfor å snakke med folk direkte, uavhengig om de kjenner personene fra før eller ikke. De chatter med hverandre online og blir kjent med hverandre der, ofte uten å noen gang møtes i det virkelige liv.

Nyheter er også noe digitale innfødte bruker de sosiale mediene til. De leser kanskje nettaviser, finner en
interessant artikkel og deler denne med vennene sine på Facebook. Det er kanskje også sånn de foretrekker å få tilgang til nyheter? Dette er en forskjell fra de digitale immigrantene, som i stor grad fortsatt foretrekker aviser på papir og nyhetssendingene på tv og radio.

Den tingen som forundrer meg mest og som kanskje er den største forskjellen mellom digitale immigranter og digitale innfødte når det gjelder sosiale medier, er hvor lite de digitale innfødte tenker over konsekvensene av hva de legger ut på nett. Man ser ofte unge jenter som legger ut hundrevis av bilder av seg selv på Facebookprofilene sine (og andre sosiale medier) som er tilgjengelig for alle. Det virker som om det ikke er så viktig hva som blir lagt ut bare man får flest mulig «likes». En digital immigrant ville heller tenke «hva om en fremtidig
arbeidsgiver ser disse bildene?», «er det slik jeg ønsker å fremstå på nettet?». Det ser ikke ut som om de digitale innfødte tenker over dette i like stor grad som de digitale immigrantene gjør, kanskje fordi de ikke har den
skepsisen til det digitale som de digitale innfødte har?

Stikkordet «skepsis» får meg til å tenke på en annen stor forskjell mellom digitale immigranter og innfødte:
Handel av digitale tjenester.

Digitale innfødte har vokst opp med netthandel og handel av digitale tjenester, mens mange digitale
immigranter kan huske hvordan verden var da dette ikke fantes og hvordan dette fungerte i begynnelsen.

Jeg husker selv da netthandel var relativt nytt i Norge og at det stadig var innslag på nyhetene om folk som var blitt svindlet på nett og ikke hadde mottatt det de hadde betalt for. Det er kanskje dette som gjør at
digitale immigranter foretrekker fysiske butikker?

Digitale innfødte er vant med å ha konstant tilgang til informasjon og er ikke vant til å vente på ting. De vil spare tid. Og det er kanskje noe av grunnen til at netthandel har blitt så populært som det har blitt. Digitale
immigranter handler også på nett, men jeg har inntrykk av at de er mer skeptiske til nettbutikkene og holder seg til de butikkene de har brukt før og som de har gode erfaringer med, selv om disse kanskje prisen på
produktene er høyere i disse nettbutikkene. De digitale innfødte velger gjerne billigste og raskeste alternativ uavhengig om de kjenner til butikken fra før eller ikke.

Handel av fysiske varer på nett er en ting, men hva med handel av digitale tjenester f.eks. musikk? Digitale
immigranter har større problemer med å se verdien i musikkfiler, og andre digitale filer som man kjøper og laster ned fra Internett, enn det digitale innfødte har. Digitale immigranter ser større verdi i fysiske produkter og
kvaliteten man mottar når man kjøper en CD- eller LP-plate, selv om dette er en dyrere og mer tidkrevende kjøpsprosess.

Kjøp av digitale musikkfiler har blitt veldig populært, og det er forståelig når man ser på alle fordelene det er med å kjøpe musikk digitalt. Man kan kjøpe musikken på noen få sekunder når som helst på døgnet og til en
billig penge. Og man trenger heller ikke å bekymre seg for at musikken tar mye plass i hjemmet. Hyller fulle av CD- og LP-plater har blitt byttet ut med digitale biblioteker på datamaskinene.

For mange av de digitale innfødte er dette den eneste måten de noen gang har skaffet seg musikk på, og vet derfor ikke om noe annet. Men for mange av de digitale immigrantene ligger det en god del nostalgi bak det å reise ned til platebutikken og lete etter noe nytt til musikksamlingen, for så å reise hjem og sette LP’en/CD’en i spilleren uten å vite hva man hadde kjøpt før man hadde hørt på det hjemme(selv om denne metoden ikke alltid var like vellykket). Denne opplevelsen er noe de digitale innfødte aldri vil forstå når man bare kjøper
musikk digitalt.

Det ligger også en trygghet i det å kjøpe et fysisk produkt, fordi disse kan ikke plutselig bare forsvinne sporløst slik som digitale filer kan. Dette er noe digitale immigranter tenker og bekymrer seg over. Og igjen er det
«skepsis» som er stikkordet.

For noen år tilbake hadde jeg en eldre lærer på skolen som skulle vise oss noen bilder i sammenheng med en forelesning. Da timen begynte kom læreren inn med en gammel lysbildefremviser – en stor dinosaur av en
maskin som vi alle syntes var ganske latterlig (og ikke minst kjedelig å se bilder fra) og begynte å vise oss
bildene. Det var den lengste forelesningen jeg noen gang hadde vært på. Og dette skjedde kun fordi læreren ikke hadde kunnskap eller interesse til å digitalisere disse bildene. Og det får meg til å tenke: er det sånn dagens elever tenker når lærerne deres skriver på tavler og får dem til å lese bøker?

Dagens elever er digitale innfødte og er vant til å bli stimulert på andre måter enn ved tavleundervisning og
lesing. Digitale innfødte foretrekker bilder og videoer framfor tekst. De liker også å gjøre flere ting samtidig (multitasking), og det er det kanskje ikke alle dagens lærere som har forståelse for. Det er som Marc Presky skrev i sin artikkel Digital Natives, Digital Immigrants:

«Digital Immigrants think learning can’t (or shouldn’t) be fun. Why should they – they didn’t spend their formative years learning with Sesame Street.» (Presky 2001, s.3)

Digitale innfødte mener nemlig at læring skal være morsomt. Og det bør være morsomt, ellers kan de ofte fort miste interessen. Dette har med å gjøre at digitale innfødte foretrekker å tilegne seg informasjon raskt, gjennom praktiske aktiviteter som dataspill og surfing på nettet og gjerne fra flere forskjellige kilder samtidig.
Men samtidig er de ofte ikke interesserte i å lære mer enn absolutt nødvendig.

Digitale immigranter derimot, er av en annen oppfatning. De er vant til å tilegne seg informasjon gjennom
å studere og lese bøker og å jobbe nøye og strukturert. En ting av gangen. Teori foretrekkes fremfor praksis.
Internett blir sett på som en kilde til informasjon og blir i hovedsak kun brukt til å finne informasjon.

Mange digitale innfødte ser på Internett som en del av det virkelige liv, og store deler av livet blir brukt online. I motsetning til de digitale immigrantene, bruker de innfødte Internett til mange forskjellige ting og ikke bare til å finne informasjon.

Internett blir sett på som en gigantisk lekeplass der man kan gjøre nesten hva som helst uten å forlate sofaen hjemme. Det finnes uendelig mange aktiviteter man kan delta i og mange av disse aktivitetene går ut på å
sosialisere med andre (ironisk?). Digitale innfødte chatter, deler ting på sosiale medier, spiller dataspill – ofte sammen med andre online, ser på film/videoer, hører på musikk osv. Men alt dette kan man gjøre sammen med- eller dele med andre. Internett er en stor del av det sosiale livet til de digitale innfødte.

Så hva er egentlig de største forskjellene på digitale innfødte og digitale immigranter? Selv om eksemplene i denne teksten beskriver forskjellene mellom digitale innfødte og digitale immigranter veldig svart/hvitt, finnes det helt sikkert en gråsone også. Sannsynligvis finnes det mennesker som i teorien skal være digitale innfødte, men som ikke finnes interesserte i digitale medier eller teknologi i det hele tatt. Samtidig som det helt sikkert også finnes digitale immigranter som er mye mer oppdaterte på teknologiske dupeditter og digitale medier enn det man skulle tro.

Jeg tror de største forskjellene mellom de digitale innfødte og de digitale immigrantene ligger i holdningene,
interessen og bruken av de digitale mediene og ikke nødvendigvis bedre/dårligere forståelse av disse. De har rett og forskjellige måter å håndtere den digitale hverdagen på. Noen velger å bruke den for alt den er verdt, andre ikke. Men både de digitale innfødte og de digitale immigrantene sitter med egenskaper som de andre ikke har. Derfor tror jeg at selv om forskjellene kan være mange, kan man også lære mye av hverandre for å sammen håndtere den digitale hverdagen bedre.

Kilder

Zur, O. & Zur, A. (2011): On Digital Immigrants and Digital Natives: How the Digital Divide Affects Families, Educational Institutions, and the Workplace. Zur Institute – Online Publication.

Tatt ut 08/10/2014 fra: http://www.zurinstitute.com/digital_divide.html

Prensky, Marc (2001), Digital Natives, Digital Immigrants pt. 1, On The Horizon, MCB University Press, Vol. 9 No. 5, October 2001.

Krokan, Arne (2010), Den digitale økonomien, Cappelen Akademisk Forlag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *